Et eksperiment i Praha kan til slutt få større innvirkning på Bitcoin enn de typiske ETF-strømningsdiagrammene. Under et opptak 10. desember i programmet «Crypto In America» bemerket John D’Agostino, sjef for institusjonelle kunder hos Coinbase, at Den tsjekkiske nasjonalbanken har begynt å teste Bitcoin for sin statskasse og betalingssystemer. Han antydet at denne typen initiativ fra en sentralbank i eurosonen sannsynligvis vil spre seg.
«Den tsjekkiske nasjonalbanken valgte sine tjenesteleverandører svært godt,» uttalte D’Agostino og forklarte at banken «legger til Bitcoin i sin statskasse og aktivt eksperimenterer med og lærer hvordan de kan bruke den for betalinger i sanntid.» Selv om pilotprogrammet er beskjeden – det involverer omtrent en million dollar i Bitcoin – mener D’Agostino at betydningen ikke ligger i beløpet, men i hvem som gjennomfører eksperimentet og hvorfor.
Han trakk en klar distinksjon med tidligere nasjonale eksperimenter og sa: «Ingen respektløshet mot El Salvador … dette var ikke et tilfelle av ‘jeg må riste om økonomien min fordi den går i feil retning’ … Dette er et stabilt land i eurosonen … de er ikke nødt til å gjøre dette.» I stedet fulgte det tsjekkiske initiativet en tradisjonell, formell prosess med anbudsforespørsler, leverandørutvelgelse og offisiell politikkvedtak. Ifølge D’Agostino er nettopp denne strukturerte tilnærmingen som gjør det til en potensiell utfordring mot status quo. «Den typen ting er smittsom, og jeg kan se flere eurosoneland følge etter veldig, veldig snart,» la han til.
Denne kommentaren var en del av et bredere argument D’Agostino førte gjennom hele intervjuet. Han understreket konsekvent at institusjonell adopsjon alltid har avhengig mindre av perfekt regulatorisk klarhet og mer av likviditet, troverdig markedsstruktur og å ha de «riktige» deltakerne involvert. «Jeg har alltid vært litt skeptisk til argumentet om at grunnen til at institusjoner ikke har investert … er mangel på regulatorisk klarhet,» sa han. Selv om klarhet er viktig og rangert blant hans «tre viktigste», kommer den etter likviditet og sammen med potensialet for alfa. Hvis to av disse tre betingelsene er oppfylt, «vil folk finne en måte.»
I hans syn har Bitcoins spot-ETF-er allerede introdusert noe aktivet tidligere manglet: en gruppe strukturelt forpliktede deltakere. «ETF-ene er etter mitt syn en slags surrogat for kommersielle brukere av Bitcoin,» argumenterte han. De «må rebalansere … det er kodifisert inn i forretningsmodellen deres,» og fungerer som en stabiliserende kraft lik industrielle brukere i råvaremarkeder.
At en sentralbank i eurosonen tester Bitcoin på sin balanse tar denne logikken et skritt lenger opp i kjeden. D’Agostino utdypet ikke en stor teori om «Bitcoin som reserveaktiv» – han var målt og forsiktig i ordvalget – men implikasjonen var klar: når en sentralbank med tilgang til standard EU-finansiering, som «ikke er nødt til å gjøre dette,» likevel velger å fortsette, hjelper det å normalisere Bitcoin innenfor det mest konservative laget av pengesystemet.
Han tok også opp bransjens pågående behov for ryktsreparasjon. D’Agostino hevdet at krypto ikke har opplevd flere strukturelle svikt enn andre markeder, og siterte London Metal Exchanges kansellering av milliarder i nikkelhandler som en lite diskutert parallell til FTX. Han bemerket imidlertid at krypto «har en tendens til å dytte klovnene til fremtredende posisjoner,» mens tradisjonell finans «gjør en god jobb med å skjule sine klovner.»
Mellom forbedrede narrativer, ETF-drevet «surrogat»-etterspørsel, og nå en sentralbank i eurosonen som stille og rolig allokerer en million dollar til Bitcoin, var D’Agostinos overordnede budskap at institusjonell adopsjon handler mindre om et plutselig oppsving og mer om gradvis, vedvarende erodering. «Det er ingen bølge,» sa han tidligere i diskusjonen. «Det er denne gradvise eroderingen i motsetning til denne krasjende bølgen.» Hvis spådommen hans om det smittsomme ved det tsjekkiske eksperimentet holder stikk, kan den eroderingen snart skje innenfra eurosystemet selv.
Interessen for Bitcoin strekker seg utover bare forvaltere i New York. På skrivende tidspunkt handles BTC til 90 234 dollar. Hovedbildet er laget med DALL·E, og diagrammet er fra TradingView.com.
Ofte stilte spørsmål
FAQs Eurosonenasjoner Bitcoin-kjøp
Nybegynnerspørsmål
1. Hva betyr det at eurosonenasjoner skal kjøpe Bitcoin?
Dette betyr at land som bruker euro som valuta ifølge rapporter vurderer å legge til Bitcoin i sine nasjonale finansielle reserver, på samme måte som de holder gull eller fremmed valuta.
2. Hvem er Coinbases sjef for institusjonell virksomhet, og hvorfor er uttalelsen deres viktig?
Dette refererer til en senior leder hos Coinbase, en stor kryptobørs. Uttalelsen deres anses som betydningsfull fordi de har direkte innsikt i diskusjoner og trender blant store finansinstitusjoner og myndigheter.
3. Hvorfor skulle et land ønske å kjøpe Bitcoin?
Land kan vurdere Bitcoin som en potensiell verdiopbevaring for å diversifisere sine nasjonale eiendeler, sikre seg mot inflasjon eller få eksponering mot en ny globalt omsatt digital aktivaklasse.
4. Skjer dette faktisk akkurat nå?
Nei, dette er basert på en rapportert trend eller diskusjoner, ikke en offisiell kunngjøring om et spesifikt kjøp. Det antyder økende interesse på myndighetsnivå.
5. Hva er eurosonen?
Eurosonen er gruppen av 20 land i Den europeiske union som har innført euro som offisiell valuta, som Tyskland, Frankrike, Italia og Spania.
Avanserte og praktiske spørsmål
6. Hvilke eurosonenasjoner vurderer dette mest sannsynlig?
Selv om det ikke er spesifisert, er nasjoner med mer progressive digitale aktivaforskrifter, større økonomier eller de som søker økonomisk innovasjon ofte sett på som potensielle tidlige brukere. Dette er imidlertid spekulativt.
7. Hvordan ville et land faktisk kjøpt og lagret så mye Bitcoin?
Det ville sannsynligvis være en kompleks prosess som involverer regulerte depotforvaltere, utført gjennom over-the-counter handelsdesker for å unngå å forstyrre markedet, med strenge sikkerhetsprotokoller.
8. Hva er de største risikoene for et nasjon som holder Bitcoin?
Store risikoer inkluderer Bitcoins ekstreme prisvolatilitet, potensielle sikkerhetsbrudd, utviklende regulatorisk usikkerhet og miljøbekymringer knyttet til energiforbruket.
9. Hvordan ville dette påvirket prisen på Bitcoin og kryptomarkedet?
Store nasjonale kjøp kan øke etterspørselen betydelig og potensielt drive prisen opp. Det ville også bli sett på som et stort tillitsvotum som sannsynligvis ville økt den generelle markedsstemningen og legitimitet.
10. Har noe land gjort dette før?
Ja, El Salvador gjorde Bitcoin til lovlig betalingsmiddel i 2021 og har kjøpt Bitcoin som en del av sine nasjonale reserver.