Økonom og makrohandler Alex Krüger har argumentert for at "krypto" i stor grad har mislyktes som en aktivaklasse, selv om blockchain-basert adopsjon vokser innen områder som stablecoins, tokenisering, prediksjonsmarkeder, perpetuals, AI og personvernfokuserte eiendeler. I et innlegg på X gjorde Krüger et tydelig skille mellom det spekulative kryptomarkedet fra de siste syklusene og delene av bransjen han mener fortsatt viser reell fremgang. Hovedpoenget hans var brutalt: de fleste kryptotokens har ikke skapt varig verdi for innehavere, mens grunnleggere og innsidere gjentatte ganger har utnyttet svake sikkerhetstiltak for å hente penger fra private investorer. "Jeg tenker i stor grad på 'krypto' som en mislykket aktivaklasse på dette tidspunktet," skrev Krüger. "Jeg har forklart hvorfor flere ganger. Hovedsakelig er de fleste kryptoeiendeler verdiløse eller har forferdelig verdiakkumulering, og de fleste grunnleggere har misbrukt mangelen på sikkerhetstiltak og dumpet på folk uten diskriminering, eller er rene svindlere." Krüger sa at skaden ble forverret av det han kalte "Memecoins SuperBullshitCycle," og beskrev det som en spekulativ trend som "frembrakte det verste i folk" og tappet både penger og moral fra markedsdeltakere. Han pekte også på "den endeløse bølgen av DeFi-hack," som han sa har økt kraftig siden sist april, som en annen faktor som skader kryptos troverdighet som en investerbar aktivaklasse.
Krüger Ser Adopsjon Øke, Men Ikke I "Gammel Krypto"
Økonomen erkjente at hans syn kan virke selvmotsigende, gitt at flere blockchain-relaterte sektorer fortsatt vokser raskt. Han nevnte økende adopsjon av stablecoins, åpent pro-krypto politikere i USA, tradisjonell finans' press for å tokenisere eiendeler, økt bruk av aksjer og råvare-perpetuals på offshore- og DeFi-plattformer, tidlig utvikling av amerikanske perpetuals-markeder, og den voksende rollen til prediksjonsmarkeder i daglige informasjonsstrømmer. Men Krüger rammet inn mange av disse trendene som mer "blockchain" enn "krypto," noe som antyder at infrastruktur- og applikasjonslaget kan være i fremgang mens det tradisjonelle tokenmarkedet forblir strukturelt svakt. Etter hans syn er det viktigste unntaket der tokens har klarere koblinger til inntekter, brukeretterspørsel eller kapitalavkastningsmekanismer. "Noen få blant disse unntakene distribuerer til og med mesteparten av inntektene til innehavere via tilbakekjøp," skrev han, og nevnte spesielt Hyperliquid. "Noe som er hva enhver investor faktisk ønsker å se for å investere i en god virksomhet i stedet for en flyktig fortelling." Det skillet er kjernen i Krügers argument. Han sier ikke at blockchain-baserte markeder er døde. I stedet sier han at bred, narrativ-drevet kryptoeksponering har mislyktes i å levere den typen verdiakkumulering investorer ble lovet, mens en smalere gruppe sektorer har begynt å ligne på operative virksomheter eller infrastrukturspill.
Personvern Og AI Skill Seg Ut
Krüger identifiserte personvern som en av de få "gammeldagse" kryptokategoriene som fortsatt er relevant. Han argumenterte for at etterspørselen etter private, ikke-forvaltede verdilagre er reell, selv om noe av den etterspørselen kommer fra ulovlige aktiviteter. Han refererte til det amerikanske justisdepartementets beslagleggelse av 15 milliarder dollar i Bitcoin fra Kambodsja-tilknyttede svindeloperasjoner, og bemerket at den juridiske innleveringen ble sendt inn 8. oktober 2025. "Selvfølgelig trenger alle personvern, ikke bare kriminelle, men kriminalitetsstrømmer er reelle og store," skrev Krüger. "Eiendelen som tiltrekker seg mest strømmer i denne nisjen er Zcash. Zcashs nylige ytelse har vært fascinerende, da den har trendet oppover mens bitcoin har trendet nedover, et tegn på reell omallokering blant bitcoinere." Den andre kategorien Krüger sa ikke er død er AI. Likevel var hans syn på sektoren selektiv. Han beskrev de fleste AI-tokens som "høyflyvende, fundamentalt mangelfulle, narrativ-drevne tokens." Han fremhever Venice som et utmerket eksempel fordi han ser det som knyttet til en privat AI-plattform som får brukere og inntekter. Dette fører Krüger til en mer balansert konklusjon enn overskriften alene antyder. Han mener det gamle tokenmarkedet er ødelagt, men ikke den bredere retningen til krypto-drevet infrastruktur. Stablecoins, tokeniserte eiendeler, prediksjonsmarkeder, perpetuals, AI og personvern kan forme sektorens neste investerbare historie—hvis tokensene knyttet til dem viser reell verdi, ikke bare resirkulert spekulasjon. "Så man kan si at gammel 'krypto' er en mislykket aktivaklasse," skrev Krüger, "men fra asken kommer nye begynnelser, og det nye ansiktet til krypto er ett tungt dominert av behovene til TradFi, prediksjonsmarkeder, AI og personvern." Avslutningslinjen hans fanget motsetningen han ser i markedet: "Krypto suger. Lenge leve krypto." Ved publiseringstidspunktet sto den totale kryptomarkedsverdien på 2,28 billioner dollar. Fremhevet bilde laget med DALL.E, diagram fra TradingView.com.
**Ofte Stilte Spørsmål**
Her er en liste over vanlige spørsmål om påstanden om at krypto er en mislykket aktivaklasse, skrevet i en naturlig tone med klare, konsise svar.
**Spørsmål på Nybegynnernivå**
1. **Hva betyr det når noen sier at krypto er en mislykket aktivaklasse?**
Det betyr at de mener krypto ikke har levd opp til løftene sine. I stedet for å bli en pålitelig verdilager eller et mye brukt betalingssystem, argumenterer de for at det hovedsakelig brukes til spekulasjon, er ekstremt volatilt, og ikke har løst problemene det var ment å fikse.
2. **Hvorfor ville en kjent økonom si det?**
Økonomer fokuserer ofte på ting som stabilitet, nytteverdi og langsiktig verdi. De peker på kryptos ville prissvingninger, mangel på reell bruk i hverdagslige kjøp, og høyprofilerte svindler eller krasj som bevis på at det ikke har blitt en pålitelig investering.
3. **Er krypto da faktisk verdiløst?**
Ikke nødvendigvis. Noe kan ha verdi uten å være en god aktivaklasse. Økonomens argument er at det har mislyktes som en pålitelig investering eller valuta—ikke at det er verdt 0. Mange tjener fortsatt penger på å handle det, men det er svært risikabelt.
4. **Hva er forskjellen mellom krypto og vanlige penger?**
Vanlige penger er støttet av en regjering, er stabile og er allment akseptert for skatter og regninger. Krypto er ikke støttet av noen regjering, verdien endrer seg vilt, og svært få steder aksepterer det for hverdagslige ting.
5. **Har ikke Bitcoin gått mye opp over tid?**
Ja, Bitcoin har hatt enorme gevinster. Men argumentet om mislykket aktivaklasse handler om volatilitet og risiko. Et 50% krasj på en måned er normalt for Bitcoin, mens et børskrakk er en sjelden hendelse. Den ekstreme volatiliteten gjør det til et dårlig verdilager for de fleste.
**Spørsmål på Avansert Nivå**
6. **Hvilke spesifikke målinger bruker økonomer for å kalle krypto en mislykket eiendel?**
De ser på:
* **Volatilitet:** Krypto er 3-5 ganger mer volatilt enn aksjer.
* **Korrelasjon:** Det oppfører seg ofte som en risikabel eiendel, stiger og faller med teknologiaksjer, ikke som en sikring mot inflasjon.
* **Adopsjon:** Svært få bedrifter aksepterer det for betaling.